Da det flaska seg på Finstadplassen

Finstadplassen - Dugnadsåndens Vugge. Bygget for hånd av et arbeidslag bestående av edssvorne menn i Finstadbru I.F. i 1931. Mannfolk med svette i panna, blod og møkk på henda, kullsyre i blodet og sjeler malt i svarte og grønne penselstrøk som aldri tørket. 

Illustrasjon fra boka Alt var mye bedre under Keegan.

Gjesteblogger: Roger Ødegård. 

Roger er journalist i verdens beste lokalavis, Indre Akershus Blad. I tillegg er han forfatter av boken Alt var mye bedre under Keegan, sammen med medforfatter Håkon Ohlgren. Den 1. april kommer Alt var mye bedre under Keegan 2 - med bidrag fra blant andre Jahn Svendsen, Terje Kleven, Åge Hareide og Henning Kvitnes.

Vi skrur tida fram 50 år. Jeg våkner lørdag morgen i titida – en dag som skal bli historisk i Finstadbru
Flaskepantere, avdeling Langbråtan. Etter at ukelønna er brukt opp på store dundersalt, Mikke Mus-sukkertøy, fotballkort og Riegel hos Brødrene Borstad, den lokale kolonialen, bærer det hjem for å sortere kortene. Lykkelig kan jeg konstatere at INTERNATIONAL TEAM ENGLAND-kortet av Keegan er med, men også registrere at kjedelige karer som Pat Rice fra Arsenal og Brian Horton fra Brighton – som jeg attpåtil har fra før – også følger med. Etter å ha sortert kortene inn i bunkene som ligger under trappa i kjellerstua, trikser jeg litt og inntar en lunsj bestående av mammas nybakte brød, med smør og banan på.

Med kortene på baklomma, pløsa på bagasjen og gryende forventninger, svinger jeg meg etter hvert opp i DBS Apache-salen, og setter nesa i vinden – mot Finstadplassen. Klokka 16 speller Finstadbru
I.F. (F.I.F) mot arvefienden Aurskog IL i 4. divisjon. Biler er parkert langs hele Borstadveien, helt fra butikken til Plassen. Det første jeg merker er at ALLE voksne som er på matchen (omtrent hele Finstadbrus mannlige befolkning og over halvparten av Aurskogs) er like engasjerte (les: Hissige) som F.I.F.s mest hengivne supportere Kai Lia og Kjell Bekkestokk. Det ligger en eim av kokte pølser, testosteron og forventninger i lufta. Selv om det kun er et par spillere i hjemmelagets førsteellever som kommer fra Brua opprinnelig, handler kampen om ære, så vel som å være eller ikke å være.

Litt smånervøs spaner jeg etter flaskejaktkompanjong Boy Harald i folkehavet på indre bane. Jeg får øye på’n ved kiosken, sleikende på en Donald-kjærlighet. Idet matchen begynner lar vi tilskuerne få en halvtime på å drekke seg utørste, enten det er på vørterøl, himmert, Brigg eller Tab flaskefalkeblikket vårt filtrerer alt. Vi veksler på å flippe kort, trikse litt med pløsa og å gløtte litt på matchen. FIFs krumtapper Brasken og Tælan er fyllesjuke, som vanlig på lørdagsmatchene. Begge lengter nok etter pausepilsen, og det er mer hoftefest enn kuppertest over gutta i første omgang.

Det er på tide å ta den første runden. Jeg plukker de flaskene tilskuerne har pælma bak seg. Til tross for at han er tre år yngre enn meg, er Boyer’n mye mer frampå, så han spør «kan jeg få den flaska der» i et akkurat passe høflig tonefall, enten flaskene er halvtomme eller tomme, og får som regel et fraværende «jada», eller «mm» til svar. Øynene til de voksne er nemlig nagla som eggdelere til ballen utpå matta. Da vi kommer tilbake til «lageret», like til venstre for kiosken, har vi 33 flasker i alt – dette lukter ny pers.

I pausa handler folk mer å drikke og i andre omgang sender jeg Boyer’n ut på ensom tokt, mens jeg er lagersjef. Da matchen er over, viser beholdningen at vi har 75 flasker, med stort og smått. 40,50 på deling. Fangsten fraktes i Ali kaffe- og Domus-poser på sykkelstyrene hjem og skal veksles inn hos Brødrene Borstad i fotballkort på mandag. Da vi passerer Arne Gilbert, som sitter i kjent positur i rullestolen på verandaen kloss inntil Borstadveien på turen hjem, spør han «Hekke vant?» Langt bak i øret ringer ennå speaker Bjørns glade budskap: «Vi gratulerer gutta våre med seieren og minner om neste hjemmekamp …», etterfulgt av «Det våras ibland bergen» med Stefan Borsch utover anlegget. «Vi vant, og sjekk alle flaskene vi fant», utbryter vi begeistra, og vi sier «vi» – for selv om vi ikke spilte sjøl, så er det fra Brua vi kommer – det er her vi er flaska opp …


Tabellen 4. divisjon 1981:

Asker           Opprykk
Manglerud/Star
Ullern
KFUM Oslo
Finstadbru
Abildsø
Geithus
Skiold
Aurskog
Funnefoss/Vormsund
Solberg
Kongsberg

Alt var mye bedre under Keegan 1 kan kjøpes på Libris Bjørkelangen, og her på nett. Det er fortsatt en strålende julegave for den fotballinteresserte. Det er terningkast 6 fra meg!