Den tradisjonsrike klubben er nå på vei ned i 5. divisjon. De har aldri vært så langt ned i seriesystemet. Hva er årsaken til fallet?
Når jeg ser dagens situasjon blir jeg mektig skuffet, og overrasket, fordi tradisjonene sitter godt i veggene på Aursmoen. De har et anlegg i Norgestoppen for breddeklubber, og de har mange ildsjeler. Er det tradisjonene som stopper utviklingen? Jeg veit ikke, men la oss se på dagens situasjon.
AFSK ligger nå nest sist i 4. divisjon, og det rykker sannsynligvis ned tre lag i år. Dermed lukter det nedrykk. De har fire poeng på de de ti siste kampene og 7-34 i målforskjell.. Rekruttlaget (b-lag) ligger tredje sist i 8. divisjon, og er kun ett poeng foran nedrykk.
Juniorlaget spiller i 2. divisjon og er midt på tabellen. Det er også kun to juniorer som har fått prøve seg på a-laget den siste tiden. Resten er ganske langt fra et 4.-divisjonsnivå.
Guttelaget spiller i 3. divisjon! Så dårlig har det vel aldri vært tidligere. Jeg så kampen mot AHFKs 2.-lag, som spiller i samme divisjon, og AHFK 2 rundspilte AFSKs beste guttespillere. Til pause var 5-0 til AHFK 2. AFSK ligger på 4. plass, plassen bak AHFK 2.
Gutter 13 år spiller også i 3. divisjon. Det samme eksemplet her. Bjørkelangen + 2 spiller i samme divisjon, og de er mye bedre enn AFSK.
Nå skal det sies at AHFK 2 og BSF + 2 er samarbeidslag, men vi snakker andrelag her. Førstelagene er milevis bedre en AFSK.
Rykker a-laget ned på nivå seks i norsk fotball er det et
historisk lavmål. Finstadbru IF har vært der nede for mange år siden,
men aldri Aurskog IL, og selvfølgelig aldri AFSK siden samarbeidet ble startet mellom Aurskog IL og Finstadbru IF i 1986. I
1966 rykket nesten Aurskog IL opp til toppdivisjonen i Norge. Årsaken
til at de ikke rykket opp var at de dessverre tapte i siste kamp mot Sandefjord. Dermed mistet de opprykket.
Drives det spillerutvikling?
Nå klager jeg ikke på gutta som spiller i lagene, men jeg er usikkert på hvordan AFSK har jobbet med spillerutvikling de siste årene. Det kommer ikke opp mange lovende spillere de neste 6-7 årene. På sikt blir de vanskelig å rykke opp til 4. divisjon, og eventuelt høyere, de neste årene. Har fokuset vært altfor stort på a-laget?
Jeg har vært på mange a-kamper til AFSK i år. Og det mangler noe vesentlig. Hvor er innsatsen og viljen til å blø for drakta? Noe som AFSKs spillere var kjent for i "gamle" dager. PK Melby sa det også treffende etter 1-7-tapet mot Sørumsand: "Dette er det dårligste AFSK-laget noensinne".
Jeg stiller noen spørsmål her, og jeg har ikke svarene. Det tror jeg ikke AFSK har heller. De nye a-lagstrenerne Bjørn Ivar Bergerud og Helge Engen (har sluttet nå) har fokusert på at de skulle bygge opp kulturen i klubben igjen. Det er greit og fint å prøve på det, men det må komme nedenfra og opp, ikke motsatt. Det er folketomt på det fantastiske anlegget når det ikke er organisert trening. Hvor er ungdommen?
Jeg ser ikke den store forbedringen fra fjoråret. Det hjelper selvfølgelig med et godt fyrtårn i et godt a-lag, men man får ikke barna og ungdommen noe å strekke seg etter og bli utfordret så er det ikke der når de en dag skal opp på et a-lag.
Gode på jentefotball
Et område AFSK skal ha mye ros for, i tillegg til anleggene, er fokuset på jentefotballen. Jeg trener selv J7 i AFSK (min yngste datter), og har blitt godt kjent med flere som brenner for jentefotballen. Jeg har til og med sett noen kamper, og det er fostret opp flere gode spillere. Noen er på kretslag og andre er på sonelag. Der gror det godt. Kan AFSK se på den modellen og bruke den til gutta også? Hvis det er en modell der da, og ikke bare dyktige ildsjeler.
Rivalisering
Mange av dere veit at jeg er en AHFK-mann, og spilt altfor mange tøffe kamper mot AFSK gjennom tiden. Det setter sine spor, og jeg liker å fyre opp litt under rivaliseringen. Men, jeg er oppriktig bekymret for AFSK. De er viktige for lokalfotballen. Jeg sier ikke at AHFK er perfekte, fordi det er de ikke. Bjørkelangen og Høland har også blitt drevet dårlig så det var nødt til å bli et samarbeid.
På sikt håper jeg at AFSK kan bli en del av AHFK. Det gjør at man får flere spillere, og man kan behandle spillere ulikt slik at de blir behandlet likt. De beste kan spille med de beste, slik at de kan bli enda bedre. De som ikke er så ivrige kan spille med likesinnede. Husk at de kan bli fantastisk trenere, oppmenn, styremedlemmer, saftblander, og ildsjeler. Vi må ta bedre vare på barna og ungdommen, slik at de blir med så lenge som mulig i denne fantastiske idretten - fotball!
Hei Espen, jeg skjønner at det ikke har noe med hovedbudskapet i teksten å gjøre, men jeg har likevel lyst til å rette opp en faktafeil. Du skriver nemlig at "I 1966 rykket nesten Aurskog IL opp til toppdivisjonen i Norge. Årsaken til at de ikke rykket opp var at de ikke tok med noen av de beste spillerne, fordi de regna med enkel seier, i sista kamp."
SvarSlettDet blir litt respektløst overfor spillerne på det store Aurskog-laget. Til info dro de til Sandefjord i siste kamp med samme laget som slo Strømsgodset i det alle trodde var seriefinalen helgen før - med ett unntak, midtbanespilleren Gunnar Saga hadde dratt på ferie. SÅ enkelt tok de selvsagt ikke på oppgaven. Tvert imot, tapet i Sandefjord skyldtes nok mest at aurskogingene var tynget av alvoret og at ingenting stemte på deres viktigste dag. mvh/ Jørgen.
Det er slik jeg har blitt fortalt historien, og jeg beklager at det ble feil. Jeg har rettet opp i det nå. Tusen takk for den korrekte versjonen, Jørgen.
SlettHer er en fin sak i Romerikes Blad om den skjebnesvangre kampen i 1966 - http://www.rb.no/lokal_sport/article2322206.ece
SvarSlett